Historien om Innebandy

Sportens begynnelse skal ha vært sent på 1960-tallet i Sverige, og var først og fremst en treningsmåte for ishockeyklubber og bandyklubber når det ikke var is. De første køllene laget spesielt for innebandy ble importert til Norge fra USA i 1972. Idretten ble raskt utbredt i skoleverket, noe som tilskrives Per Fredrik Wright, rektor ved Norges idrettshøyskole og anerkjent som «innebandyens far» i Norge. I 1979 fant innebandy formen man kjenner i dag, med spill på stor bane med store målbur og målvakt. Christer Gustafsson stiftet Sala IBK, som 21. september 1979 ble verdens første innebandyklubb.

På 1980-tallet, dukker treningskampene og i Oktober 1980 arrangeres det første mesterskapet i Sverige. Ishockeyforbundet avslo muligheten å la innebandy bli en seksjon i sitt forbund. Så i 1981, dannet nasjonale innebandyforbundet i Sverige. Det var ikke før i 1988 at Innebandy fikk en seksjon i Norges Bandyforbund og et Uoffisielt NM ble avholdt.

 I 1991 ble innebandy offisielt en del av Norges Bandyforbunds idretter, og samme år vedtok Norges Idrettsforbund at innebandy skulle sidestilles med andre innendørsidretter som håndball, med tilgang til idrettshallene. Dette blir et gjennombrudd for innebandyen, og antallet spillere er tidoblet siden 1991. I 1992 spiller Norge sin første landskamp. I 1995 kåres den første eliteseriemesteren, og de første gutteseriene opprettes i Oslo og Østfold. Det første VM for herrer arrangeres i 1996, og Norge tar bronse.

Norge arrangerer VM for 16 lag i mai 2000, med innledende kamper i Drammen og Sarpsborg og finalespill på Jordal Amfi i Oslo. I 2004 nås milepælen at alle landets fylker har innebandyklubber. I 2006 opprettes en landsdekkende eliteserie også for kvinner. I 2008 vinner Finland over Sverige, og bryter dermed Sveriges monopol på VM-gull i innebandy. I 2008 blir innebandy tatt opp som en av 35 anerkjente idretter av IOC. Dette er et første steg på veien mot å bli OL-gren.